Me fekk jo også eit par pointers då me var ute for å eta middag og majoriteten av par på restauranten bestod av ein eldre europeisk mann og ein ung Thaigut… Men dette gjorde det jo litt lettare for oss å sitte inne å jobbe med oppgåva som skal leverast om ikkje så lenge….
Men no er me heldigvis snart ferdig med denne plassen, for i morgon vender me nasa mot Bangkok og sivilisasjonen ( viss ein kan kalle det det). Her skal me tilbringe ein dag og ei natt før me hiv oss på bussen og humpar av garde til Kambodsja. Og glad nyheita her er då at Anniken er blitt bra, og skal møte oss i Bangkok. Så alt blir flottflott. I tillegg har Jonas bestemt seg for å slenge seg på resten av turen vår, og skal difor stå klar med lånt moped klar, og følgje bussen vår på landevegane i Kambodsja som ei fluge fylgjer smørklatt ( eller noko i den duren). Til glede for både ein og to foreldre…
Turen til Kambodsja tek ti dagar, altso ti dagar med buss for nokon som vert bilsjuk.. På humpete kambodsjavegar . Det kan jo bli ei oppleving i seg sjølv.. Men det går nok så bra så.. Kan kanskje bli nokre historier av det også, for tydeligvis så er denne turen plassen der alle slike rare og litt kinkige situasjonar skjer. Dette må sjølvsagt bli skrivi ned som ei punktvis liste ved ein seinare anledning, sidan lister på ingen måte er feil….
Som alle andre uker her i Brisbane har vi hatt masse å gjøre, derav mangel på innlegg. Sjokk, eller hva?
I begynnelsen av uka var vi på bokmøte med den australske forfatteren Nick Earles. Vi var vel ikke akkurat gira når vi satt på bussen på vei til West End for å møte en middelaldrende Brisbane-writer, men vi dro oss nå av gårde da… Gleden var derfor stor da vi gikk av bussen foran en fantastisk kul bokhandel/kafe/hangout-sted, og gleden ble ikke mindre når vi ble møtt av gratis vin, øl og mat på bokhandelens magiske uteområde. Nick Earles skulle vise seg å være en morsom fyr med masse på hjertet. Vi falt for sjarmen, og kjøpte derfor to eksemplarer av boka hans, ”zigzag street”, som vi fikk signert. Han syntes navnet Anniken var så morsomt, så såklart starwars-connectionen (Anakin Skywalker), og skrev noe som ”I´m glad you have come to terms with your inne Skywalker”. I Malenes (som ikke hadde noen starwars-referanser), skrev han: ”I could tell you were special”, og vi var solgt!!
På fredag besøkte vi Stradbroke Island, en kjempefin øy her i Brisbane-området. Her fant vi en strand som var så nydelig og innbydende at alle 30 kollektivt løp ut i vannet, og skrek som unger mens vi hoppet i bølgene og strålte av glede. Det var et par unger på rundt 7 og et halvt som gav oss noen blikk, men ellers gikk det greit. Etter det møtte vi en lokal aborginer som lærte stive bleke nordmenn å danse som de innfødte. I tillegg kastet vi boomerang, og ble malt i ansiktet som aborginere, også malte vi våre egne boomeranger. Moro for unga da vettu. På kvelden tok vi en liten tur ut på byn, på utestedet ”Down under”. Stedet i seg selv var ikke så ille, og musikken var kul, men menneskene ble noe innpåslitne, så tror ikke vi drar dit igjen med det første.
I går var vi på teater og så Nick Earles skuespill, ”The true story of Butterfish”. Det var ganske magisk, og vi innså hvor lenge det var siden vi hadde vært på teater. Etterpå gikk Jonas og jentene ut og spiste pizza, og alle var enige om at de hadde hatt en fin dag.
Bilder kommer, men nettet suger!
Vi fortsetter vårt bloggmarathon i håp om en gang å jobbe oss fram til dagens dato...
Her om dagen var vi på Gold Coast og surfa for første gang, og det var sykt moro. Først hadde vi surfe-undervisning på stranda med surfeinstruktøren vår, ”Munga”, som tidligere var en av verdens beste surfere. Han var kul! Litt tørrtrening på stranda senere, var vi ute i vannet. Stakkaren visste ikke hva han hadde begitt seg ut på.
En fredag var vi på hval-titting på en vanvittig fin øy som vi ikke husker hva het, men den var helt nydelig. En liten båttur, og vi knipset bildet som japanske turister av hvalene som hoppet og turna for oss. Ellers bar turen preg av oppkast og annet småsnacks, da ca 50 % av oss ble sjøsyke og kasta opp, (etter at en liten jente hadde kasta opp over hele seg noen rader foran oss). Deretter kom vi hjem med omtrent 150 bilder av blått hav, og omtrent 3 bilder av hval. Jessda!
Samme fredag var vi ute i ”The Valley” for første gang. Det er uteområdet her i Brisbane, noe vi har gledet oss til å teste ut lenge. Et vorspiel hos gutta (og en klage) senere, var vi ute på stedet hvor trance never dies (but really should have). Anniken, Torjus og Jonas klarte imidlertid å forville seg inn en bakdør, og endte opp på tidenes mest ”poshe” utested med fontener, lakk-sofaer, og glitter og glam av en annen verden.
Lørdagen var vi også ute. Etter et fantastisk jentevorspiel med Lottes egenkomponerte drikkelek, ”Het Potet”, var vi klare. Kvelden endte imidlertid litt amputert for Malenes del. Etter en liten stopp på et utested, var vi klare for å forflytte oss til neste. Men her praktiseres prinsippet om ”lockdown” kl 03.00 ganske hardt og brutalt, så Malene ble akkurat utestengt mens vi andre kom oss inn. Dermed måtte hun dra hjem, mens vi andre danset natten lang. Kjipern den… Hun endte for øvrig på en småluguber skinnsofa i guttekollektivet denne natten.
Alt i alt strålende fornøyd med Brisbane, noe dere kanskje merker på manglende blogginnlegg. For øvrig er temperaturen over 25 hver dag, og strålende sol everyday.
... vi har bare innsett at vår travle og spennende livsstil down under ikke helt passer til at vi helst skal gjøre ting som f. eks å skrive oppgaver, gjøre innleveringer og, ikke minst, blogge jevnlig. Det er rett og slett FOR mye å gjøre her! However, her kommer et skikkelig blogg-skippertak for de siste 3 ukene (!!)
Vi har jo som mange vet vært en tur ute i bushen i det lille stedet Bourke. Bilturen var sykt lang, ca 15 timer i buss. Vi satt foran med læreren vår, Peter, hele veien. Vi var DJ´s, sang høylytt, og sørget for at alle hadde en fin tur! Han uttalte etterpå at det var den beste underholdningen han noensinne hadde fått i et kjøretøy, så det var god stemning.
