We ♥ Brisbane

Det flotte pariserhjulet som me absolutt skulle ha tatt.... Next time, fo' sho!

Jaja, det er kanskje ikkje midt i Brisbane (heller rundt ein time med båt), but still.. 

Happy times før The Valley.. Og mest sannsynleg Rick's.. 

The Valley om dagen, her budde me den siste veka vår i Brisbane

Farmer's marked i Brisbane sentrum kvar fredag (?)

City Beach, ja den er konstruert, men den funkar fint!

South Bank......♥

Finn tre feil i Pattay: Lotte, Annemarte og Malene

No sit eg på eit hotellrom i Thailand, nærare bestemt Pattaya. Her bur det berre halvgamle lugubre austeuropeiske menn og tre norske jenter som trur dei har misforstått litt kvar ein skal feriera i Thailand.  For etter litt googling den fyrste kvelden, så fann me ut at me var hamna i The Red Light District. Å jada  

"The hoooood"

Me fekk jo også eit par pointers då me var ute for å eta middag og  majoriteten av par på restauranten bestod av ein eldre europeisk mann og ein ung Thaigut… Men dette gjorde det jo litt lettare for oss å sitte inne å jobbe med oppgåva som skal leverast om ikkje så lenge…. 

Men no er me heldigvis snart ferdig med denne plassen, for i morgon vender me nasa mot Bangkok og sivilisasjonen ( viss ein kan kalle det det). Her skal me tilbringe ein dag og ei natt før me hiv oss på bussen og humpar av garde til Kambodsja. Og glad nyheita her er då at Anniken er blitt bra, og skal møte oss i Bangkok. Så alt blir flottflott. I tillegg har Jonas bestemt seg for å slenge seg på resten av turen vår, og skal difor stå klar med lånt moped klar, og følgje bussen vår på landevegane i Kambodsja som ei fluge fylgjer smørklatt ( eller noko i den duren).  Til glede for både ein og to foreldre…

Turen til Kambodsja tek ti dagar, altso ti dagar med buss for nokon som vert bilsjuk.. På humpete kambodsjavegar . Det kan jo bli ei oppleving i seg sjølv.. Men det går nok så bra så.. Kan kanskje bli nokre historier av det også, for tydeligvis så er denne turen plassen der alle slike rare og litt kinkige situasjonar skjer. Dette må sjølvsagt bli skrivi ned som ei punktvis liste ved ein seinare anledning, sidan lister på ingen måte er feil….

When two becomes one....!

No sit eg altså her aleine ( det er jo litt feil å sei sidan både eg, Lotte og Annemarte er her) på flyplassen i Singapore, utan frøken Sande. Dette var jo absolutt ikkje ein del av planen vår. For i dag den 18.november skulle me byrja på turen vår til Thailand. Meeeen dette syntes ikkje legen til Anniken  (eller kroppen til hennar) var særlig kult, så dei fant då ut at EIN dag før avreise var ein flott dag å finna ut at betennelse på mandlane er tingen som kan hindre ei reise. Dette var ein strek i rekninga, iallefall sidan me ikkje hadde noko plan B klar dersom noko skulle gå gale.. Og eg som lo av mamma og pappa når dei meinte at dette kanskje kunne vera ein lurt, kven viste no at Anniken med stålhelsa skulle bli slått ut. Ein skikkelig knockout! 

Sånn gjekk det no. Anniken er igjen i Brisbane og me andre er på veg til Thailand, as we speak. Men me satsar på at ordtaket stemmer, alt ordnar seg for snille jenter og at den siste delen av reisefølget klarar å hoppe på eit fly og joine oss i Bangkok. Slik at det vert både Kambodsja, Vietnam og Bali på oss alle... Men dette går nok bra, og ho vert tatt godt vare på i Brissie. Luringen har lurt seg innpå eit seksmannsrom med fem guttar (alle i klassen vår då men.. ) så etter alt å døme så tek ho det nok ikkje så tungt.. Ho har blitt plomma i egget!

Men altså, nå er tida vår i Brisbane ferdig. Eigentleg tida vår i Australia, gulp. Må nok sei at eg ikkje syntes eg var heilt ferdig down under. Har ikkje vore i Steve Erwin sin zoo eingong, eller holdt koala'ar ( noko MANGE andre har gjort, så eg er litt misunnlig). Men sånn kan det gå nåer ein absolutt skal til thailand, kambodsja, vietnam, bali og singapore. Kvalmt seier du? JA! Det er ikkje den verste førjulstida ein kan få. Og det å komme i julemood vert heller ikkje eit problem, for folk tar heilt av med pyntinga her! PÅ flyplassen har dei pynta med gigantiske julekuler som er større enn hus. Tru det eller ei, eg har bilder men får dei ikkje ut.

Men dette er eigentleg ein blogg om ingenting, sidan eg har type ti(!!) timar å slå ihjel på denne flyplassen, og har blitt nekta å kjøpe noko som helst sidan me ikkje har bordingnr. Dette har me ikkje fordi me har ikkje gått igjennom immagration eller gått ut av ankomsthallen. Me berre henger her, utan bagasjen vår. Som me absolutt håpar er på lost and found i måro klokka halv fem. Om morningen. Om det er lurt er ein heilt anna sak, men dei i immigration syntes det var ein veldig lur tinge, og såg helst at me gjekk på både kino, hang på internett og fekk fotmassasje: " Very good girls, very goooooood."  For å komme med ein siste ting her, så vert det ein liten beskjed til Sande ( sidan min aust. mobil ikkje funkar meir, og eg ikkje har norsk simkort enda): Har sendt melding til deg i dag, men du har sikkert ikkje fått den.. Uansett går no over til norsk nr. dersom det er noko.. Ver lur no og bli frisk! For det er ikkje greit å vera geit. Especially since you are a biiiird! Kyskys

S to the Y to the D to the NEY

Sjølv om me har blitt glad i vesle Brisbane, så har det rykka litt i reisefoten etter å sjå andre stadar i Australia også. Siden me no fyrst har gått Down under... Difor bestemte me oss for å ta oss ei litt lang helg ( som utvikla seg til å bli ei lita veke) i Sydney.

Som alle andre turistar så er det obligatorisk å vitja Oprahuset, noko me sjølvsagt gjorde!

Me var då ein liten gjeng på rundt 20( ca/kanskje), som stakk frå varmen i Brisbane til den litt kaldare nesten hovudstaden. Anniken var ein av dei som hadde holdt på med aktiv jakt etter Backpackerbustad før me reiste, og valet hadde stått 

mellom Sugarshack og Funkhouse. Personlig så hadde me eit sterkt ynskje om å bu på sugarshack, sidan namnet tiltrakk oss og bilder av hjertesenger med raud fløyselslaken var festa på netthinna. Men dette ville då sjokkerande nok ingen andre. Me endte då opp på Funkhouse, som plassert i byens litt lugubre strøk. Etter å ha gått heim aleine, to jenter, ein kveld fann me ut at dette ikkje var tingen. Men backpacke

rbustaden vår var flott flott, og me endte opp på Beatles rommet. Boojaa!

Fyrste dagen gjekk som den burde gå, seightseeing og litt butikksjåing ( tru da eller ei, så har ingen av oss vert i ein by før der me har handla mindre! Sjølv om det var maaaaange butikkar som var midt i blinken). Det little reisefølget vårt knippsa fleire bilder enn eit busslass med japansketuristar. 

To av dei mest iherdige.....

Men dagane dei gjekk som eit oljalyn medan me var i Sydney! Ein så fin by skal ein leita lenge etter, og me må nok sei at me har lagt vår elsk på den. Men viss me no skal ta ein litt kjapp oppsummering av tida der så var dette litt av det me gjorde:

• Såg opra i oprahuset ( klisje? JA! men framleis veldig skøy, sjølv om me endte opp med ståplassar heilt bakerst saman med to andre litt malplasserte turistar).
  
• Gjekk over brua ( dette er då ikkje ei kalla som helst bru, det er ei veldig fin bru! Og me har då utvikla ein liten fasinasjon for bruer, for den i Brisbane er også veldig flott. Skummelt)
  
• Var i Summer Bay ( dessverre ingen innspeling denne dagen, men sol og vår eigen innspeling av såpeopra fann stad) Her feira me bursdagen til Lotte som vart 21 år! Hurra hurra hurra!
  
• Bysjåing ( dette gjorde me maaaasse av......)
  
• Var ute på byn, og det var absolutt ikkje feil
  
• Såg dei ti fyrste minuttane av Whip it ( dette var då dei fyrste ti minuttane før me fann ut at ingen med sine fulle fem sit i ein kinosal på ein laurdagskveld når dei befinner seg i Sydney. Me gjekk veldig kjappt etter dette) . 
  
• Var på Blue Mountain ( Flott og fint, kjempe altso)
• Marknad i Paddington

Kjem ikkje på så mykje meir akkuratt no, sidan då dette skjedde for ei lita stund sidan. Dersom dykk ikkje har merka det, så er me aldri heilt i tråd med tida når det kjem til hendingar 

og blogginnlegg (sjokk). Men alle var enige om at det hadde vert ein fin tur.....!

Rusk og rask..

No er det ei lita stund sidan føre blogginnlegg, og me satsar på å hive ut maaange og veldig innhaldsrike innlegg no snart.. Men i mellomtida så har me slengt ut nokre bilder frå den dagen me var på ei øy og leika oss litt.. Litt usikker på om me har skrivi om dette, men dykk får berre ta det med ei klype salt eller noko sånt..  Uansett så var det ein finfin dag med bading, eting, maling av boomerang og hiving av boomerang ( som faktisk utivikla seg til å bli farlig, sidan me ikkje hadde heilt kontroll på kor den der dingsen kom når den vendte tilbake..). Hygge. 

Me var då på ei øy ( trur me har skrivi noko om dette...) og vart sminka på skikkelig aborginervis... Og me fekk danse ein type fugle/aborginerdans. Dette var veldig underholdande. Til speiderjenta Anniken sin store glede, så viste aborginermannen som var med oss korleis me skulle få fyr og flammer av å nytta t pinner. Dette syntes me er kjempeflott, sidan sannsynet for at me reiser på telttur igjen er stor etter den føre opplevinga..

Campingliv i Byron Bay

Denne helgen tok vi turen til Byron Bay, det ultimate student-og-backpacker-stedet stedet som visstnok skulle være paradis for alle som liker sol, sommer og surf. Ja, tenkte vi, men innså fort at det kunne bli vanskelig med tanke på at vi er blakke herfra og til månen etter å ha tillagt oss visse lukseriøse og unødvendige vaner her i Brisbane... Tynn lommebok kombinert med eventyrlystenhet resulterte derfor i at jeg, Malene, Lotte og Annemarte satte oss på bussen til Byron med seriøse planer om å kjøpe et skrøpelig telt og campe på stranda. Første natta skaffet vi oss rom på et dorm grunnet vind og regn, men dagen etter gikk vi til innkjøp av et fresht blått og gult telt som skulle være vårt hjem resten av oppholdet. Det skulle vise seg å bli en spennende affere... 

Denne natten skulle vi egentlig ut. Etter et heller trangt vors i det ene teltet, ble det klart at Malene følte seg litt uggen, og jeg ble hjemme i leiren med henne, mens de andre gikk ut på 

by´n. Etter noen timer med snakking og musikk, la vi oss, og sovnet i vår roligste søvn til den raslende teltduken og brusende bølger. Lite visste vi om natten vi hadde i vente...

Det hele startet da vi våknet merkelige lyder som nærmet seg. Det var stamme-trommer ala innfødte kannibaler med menneskebein i nesa og tallerkner i ørene. De kom nærmere og nærmere, og vi merket at vi ble lettere anspent. Så begynte disse menneskene å skrike og rope, mens de trommet aggressivt på trommene sine, og ropte på et språk vi aldri før hadde hørt. De kom nærmere og nærmere, helt inntil teltet, og sirklet rundt det. Redde som vi var lå vi bare der, og rørte ikke en finger. Vi turte ikke se ut, vi turte ikke snakke eller røre oss. Det var mørkt, og vi var rett og livredde!! Passende nok hadde vi begge mobiler som truet med å skru seg av når som helst grunnet batterimangel. Etter langt over en halvtime med dødsangst, klarte vi endelig få tak i noen av de som var ute, og fikk formidlet vår bekymring. Vår historie klarte da bli til at det var voldtektsmenn på stranda som prøvde å ta oss, og hele fem (!!) av våre klassevenner kom spurtende med både adrenalinnivå og promillenivå over gjennomsnittet...

Aldri før har vi vært så glade for å se Jonas!!! Det hele endte med at de innfødte ble drevet vekk, og vi kom oss gjennom natta nesten uten varige mèn...

Ellers var Byron tidenes diggeste sted, og alle var enige om at de hadde hatt en fin tur. Her er noen bilder som oppsummerer...

"Nei, jeg har gått på speideren i 3 mnd, jeg kan detta, vi gjør det SÅNN!"

Viktig å leke med teltet før man setter det opp...

Full kontroll

Lykkelig uviten om hva som ventet den natta...

Stille før stormen...

Vors i et av de to 2-manns-teltene. Trangt..?

Vi lot oss underholde av flintskalla-leken i omtrent 7 minutter...

Det brøt ut kaos i leiren da Annemarte grunnet plassmangel prompa på foten til Anniken 

Felles middag for bomsene på stranda

Forelska i lærern...

Som alle andre uker her i Brisbane har vi hatt masse å gjøre, derav mangel på innlegg. Sjokk, eller hva?

I begynnelsen av uka var vi på bokmøte med den australske forfatteren Nick Earles. Vi var vel ikke akkurat gira når vi satt på bussen på vei til West End for å møte en middelaldrende Brisbane-writer, men vi dro oss nå av gårde da… Gleden var derfor stor da vi gikk av bussen foran en fantastisk kul bokhandel/kafe/hangout-sted, og gleden ble ikke mindre når vi ble møtt av gratis vin, øl og mat på bokhandelens magiske uteområde. Nick Earles skulle vise seg å være en morsom fyr med masse på hjertet. Vi falt for sjarmen, og kjøpte derfor to eksemplarer av boka hans, ”zigzag street”, som vi fikk signert. Han syntes navnet Anniken var så morsomt, så såklart starwars-connectionen (Anakin Skywalker), og skrev noe som ”I´m glad you have come to terms with your inne Skywalker”. I Malenes (som ikke hadde noen starwars-referanser), skrev han: ”I could tell you were special”, og vi var solgt!!

På fredag besøkte vi Stradbroke Island, en kjempefin øy her i Brisbane-området. Her fant vi en strand som var så nydelig og innbydende at alle 30 kollektivt løp ut i vannet, og skrek som unger mens vi hoppet i bølgene og strålte av glede. Det var et par unger på rundt 7 og et halvt som gav oss noen blikk, men ellers gikk det greit. Etter det møtte vi en lokal aborginer som lærte stive bleke nordmenn å danse som de innfødte. I tillegg kastet vi boomerang, og ble malt i ansiktet som aborginere, også malte vi våre egne boomeranger. Moro for unga da vettu. På kvelden tok vi en liten tur ut på byn, på utestedet ”Down under”. Stedet i seg selv var ikke så ille, og musikken var kul, men menneskene ble noe innpåslitne, så tror ikke vi drar dit igjen med det første.

I går var vi på teater og så Nick Earles skuespill, ”The true story of Butterfish”. Det var ganske magisk, og vi innså hvor lenge det var siden vi hadde vært på teater. Etterpå gikk Jonas og jentene ut og spiste pizza, og alle var enige om at de hadde hatt en fin dag. 

Bilder kommer, men nettet suger!