Rusk og rask..

No er det ei lita stund sidan føre blogginnlegg, og me satsar på å hive ut maaange og veldig innhaldsrike innlegg no snart.. Men i mellomtida så har me slengt ut nokre bilder frå den dagen me var på ei øy og leika oss litt.. Litt usikker på om me har skrivi om dette, men dykk får berre ta det med ei klype salt eller noko sånt..  Uansett så var det ein finfin dag med bading, eting, maling av boomerang og hiving av boomerang ( som faktisk utivikla seg til å bli farlig, sidan me ikkje hadde heilt kontroll på kor den der dingsen kom når den vendte tilbake..). Hygge. 

Me var då på ei øy ( trur me har skrivi noko om dette...) og vart sminka på skikkelig aborginervis... Og me fekk danse ein type fugle/aborginerdans. Dette var veldig underholdande. Til speiderjenta Anniken sin store glede, så viste aborginermannen som var med oss korleis me skulle få fyr og flammer av å nytta t pinner. Dette syntes me er kjempeflott, sidan sannsynet for at me reiser på telttur igjen er stor etter den føre opplevinga..

Campingliv i Byron Bay

Denne helgen tok vi turen til Byron Bay, det ultimate student-og-backpacker-stedet stedet som visstnok skulle være paradis for alle som liker sol, sommer og surf. Ja, tenkte vi, men innså fort at det kunne bli vanskelig med tanke på at vi er blakke herfra og til månen etter å ha tillagt oss visse lukseriøse og unødvendige vaner her i Brisbane... Tynn lommebok kombinert med eventyrlystenhet resulterte derfor i at jeg, Malene, Lotte og Annemarte satte oss på bussen til Byron med seriøse planer om å kjøpe et skrøpelig telt og campe på stranda. Første natta skaffet vi oss rom på et dorm grunnet vind og regn, men dagen etter gikk vi til innkjøp av et fresht blått og gult telt som skulle være vårt hjem resten av oppholdet. Det skulle vise seg å bli en spennende affere... 

Denne natten skulle vi egentlig ut. Etter et heller trangt vors i det ene teltet, ble det klart at Malene følte seg litt uggen, og jeg ble hjemme i leiren med henne, mens de andre gikk ut på 

by´n. Etter noen timer med snakking og musikk, la vi oss, og sovnet i vår roligste søvn til den raslende teltduken og brusende bølger. Lite visste vi om natten vi hadde i vente...

Det hele startet da vi våknet merkelige lyder som nærmet seg. Det var stamme-trommer ala innfødte kannibaler med menneskebein i nesa og tallerkner i ørene. De kom nærmere og nærmere, og vi merket at vi ble lettere anspent. Så begynte disse menneskene å skrike og rope, mens de trommet aggressivt på trommene sine, og ropte på et språk vi aldri før hadde hørt. De kom nærmere og nærmere, helt inntil teltet, og sirklet rundt det. Redde som vi var lå vi bare der, og rørte ikke en finger. Vi turte ikke se ut, vi turte ikke snakke eller røre oss. Det var mørkt, og vi var rett og livredde!! Passende nok hadde vi begge mobiler som truet med å skru seg av når som helst grunnet batterimangel. Etter langt over en halvtime med dødsangst, klarte vi endelig få tak i noen av de som var ute, og fikk formidlet vår bekymring. Vår historie klarte da bli til at det var voldtektsmenn på stranda som prøvde å ta oss, og hele fem (!!) av våre klassevenner kom spurtende med både adrenalinnivå og promillenivå over gjennomsnittet...

Aldri før har vi vært så glade for å se Jonas!!! Det hele endte med at de innfødte ble drevet vekk, og vi kom oss gjennom natta nesten uten varige mèn...

Ellers var Byron tidenes diggeste sted, og alle var enige om at de hadde hatt en fin tur. Her er noen bilder som oppsummerer...

"Nei, jeg har gått på speideren i 3 mnd, jeg kan detta, vi gjør det SÅNN!"

Viktig å leke med teltet før man setter det opp...

Full kontroll

Lykkelig uviten om hva som ventet den natta...

Stille før stormen...

Vors i et av de to 2-manns-teltene. Trangt..?

Vi lot oss underholde av flintskalla-leken i omtrent 7 minutter...

Det brøt ut kaos i leiren da Annemarte grunnet plassmangel prompa på foten til Anniken 

Felles middag for bomsene på stranda

Forelska i lærern...

Som alle andre uker her i Brisbane har vi hatt masse å gjøre, derav mangel på innlegg. Sjokk, eller hva?

I begynnelsen av uka var vi på bokmøte med den australske forfatteren Nick Earles. Vi var vel ikke akkurat gira når vi satt på bussen på vei til West End for å møte en middelaldrende Brisbane-writer, men vi dro oss nå av gårde da… Gleden var derfor stor da vi gikk av bussen foran en fantastisk kul bokhandel/kafe/hangout-sted, og gleden ble ikke mindre når vi ble møtt av gratis vin, øl og mat på bokhandelens magiske uteområde. Nick Earles skulle vise seg å være en morsom fyr med masse på hjertet. Vi falt for sjarmen, og kjøpte derfor to eksemplarer av boka hans, ”zigzag street”, som vi fikk signert. Han syntes navnet Anniken var så morsomt, så såklart starwars-connectionen (Anakin Skywalker), og skrev noe som ”I´m glad you have come to terms with your inne Skywalker”. I Malenes (som ikke hadde noen starwars-referanser), skrev han: ”I could tell you were special”, og vi var solgt!!

På fredag besøkte vi Stradbroke Island, en kjempefin øy her i Brisbane-området. Her fant vi en strand som var så nydelig og innbydende at alle 30 kollektivt løp ut i vannet, og skrek som unger mens vi hoppet i bølgene og strålte av glede. Det var et par unger på rundt 7 og et halvt som gav oss noen blikk, men ellers gikk det greit. Etter det møtte vi en lokal aborginer som lærte stive bleke nordmenn å danse som de innfødte. I tillegg kastet vi boomerang, og ble malt i ansiktet som aborginere, også malte vi våre egne boomeranger. Moro for unga da vettu. På kvelden tok vi en liten tur ut på byn, på utestedet ”Down under”. Stedet i seg selv var ikke så ille, og musikken var kul, men menneskene ble noe innpåslitne, så tror ikke vi drar dit igjen med det første.

I går var vi på teater og så Nick Earles skuespill, ”The true story of Butterfish”. Det var ganske magisk, og vi innså hvor lenge det var siden vi hadde vært på teater. Etterpå gikk Jonas og jentene ut og spiste pizza, og alle var enige om at de hadde hatt en fin dag. 

Bilder kommer, men nettet suger!

Blue crush, The Valley og oppkast...

Vi fortsetter vårt bloggmarathon i håp om en gang å jobbe oss fram til dagens  dato...

Her om dagen var vi på Gold Coast og surfa for første gang, og det var sykt moro. Først hadde vi surfe-undervisning på stranda med surfeinstruktøren vår, ”Munga”, som tidligere var en av verdens beste surfere. Han var kul! Litt tørrtrening på stranda senere, var vi ute i vannet. Stakkaren visste ikke hva han hadde begitt seg ut på.  

En fredag var vi på hval-titting på en vanvittig fin øy som vi ikke husker hva het, men den var helt nydelig. En liten båttur, og vi knipset bildet som japanske turister av hvalene som hoppet og turna for oss. Ellers bar turen preg av oppkast og annet småsnacks, da ca 50 % av oss ble sjøsyke og kasta opp, (etter at en liten jente hadde kasta opp over hele seg noen rader foran oss). Deretter kom vi hjem med omtrent 150 bilder av blått hav, og omtrent 3 bilder av hval. Jessda!

Samme fredag var vi ute i ”The Valley” for første gang. Det er uteområdet her i Brisbane, noe vi har gledet oss til å teste ut lenge. Et vorspiel hos gutta (og en klage) senere, var vi ute på stedet hvor trance never dies (but really should have). Anniken, Torjus og Jonas klarte imidlertid å forville seg inn en bakdør, og endte opp på tidenes mest ”poshe” utested med fontener, lakk-sofaer, og glitter og glam av en annen verden.

Lørdagen var vi også ute. Etter et fantastisk jentevorspiel med Lottes egenkomponerte drikkelek, ”Het Potet”, var vi klare. Kvelden endte imidlertid litt amputert for Malenes del. Etter en liten stopp på et utested, var vi klare for å forflytte oss til neste. Men her praktiseres prinsippet om ”lockdown” kl 03.00 ganske hardt og brutalt, så Malene ble akkurat utestengt mens vi andre kom oss inn. Dermed måtte hun dra hjem, mens vi andre danset natten lang. Kjipern den… Hun endte for øvrig på en småluguber skinnsofa i guttekollektivet denne natten.

Alt i alt strålende fornøyd med Brisbane, noe dere kanskje merker på manglende blogginnlegg. For øvrig er temperaturen over 25 hver dag, og strålende sol everyday.